Et selskap kan beslutte utdeling av utbytte, typisk ved at en andel av årsoverskuddet går til utbetaling til aksjonærene. Et annet navn på det samme er dividende.
Utbytte må godkjennes av generalforsamlingen, med mindre generalforsamlingen har gitt fullmakt til styret om å dele ut utbytte.
For aksjonærene er utbyttet normalt skattepliktig i Norge, med mindre utbyttet kan anses som tilbakebetaling av innskutt kapital. En norsk personlig aksjonær betaler normalt 31,68% skatt av det utbyttet som mottas (dvs. 22% oppgrosset med en faktor på 1,44). Et norsk selskap som mottar utbytte må normalt inntektsføre 3 % av utbyttet som igjen beskattes med 22 %, slik at effektiv skattesats blir 0,66 %. Ved betaling av utbytte til utlandske selskaper kan det påløpe kildeskatt som selskapet er ansvarlig for.
Utregningen av hva utbyttet skal være per aksjonær er normalt enkelt, men det kan også være krevende dersom det er mange aksjonærer og ulike aksjeklasser i selskapet.
For noen investorer er utbytte en vesentlig årsak til at de investerte i selskapet. For andre er utbytte sett på som noe som forhindrer investeringer i innovasjon, forskning og utvikling. Dette varierer fra land til land og selskap til selskap. Big Tech er selskap som er kjent for ikke å betale utbytte, mens olje og telekom er selskaper som typisk gjør det.